Her kommer en historisk oversikt over hvilke sentre som har vært i Atyrá gjennom årene. Det hele startet med norsk misjon i 1967.

Klinikken

De første bygningene ble reist i 1967 som en klinikk, eller et mini-sykehus, for landsby-beboerne i Atyrá. Klinikken fikk navnet La Clinica Evangelica Norma med bakgrunn i den nyopprettede norske misjonsstiftelsen i Paraguay: Mision Norma (forkortelsen for det lange navnet: La Mision Noruega del Movimiento Pentecostal en Paraguay). Bygningene den gangen bestod av samme leilighet (helt til venstre i de fleste bilder av sentret) som var bostedet for de som jobbet på klinikken. Det er fortsatt den samme leiligheten som idag brukes til langtidsmisjonærer. Den lange fløyen (som idag danner midten av senteret), inneholdt fødestue, operasjonssal, tannlege og rom for innleggelse.

Asta Hadland og Gerda Lillian Aardalen var misjonærene som fikk reist klinikken og leiligheten i Atyrá. Klinikken står ferdig i løpet av 1967, hvor misjonærene Asta og Gerda allerede har jobbet hardt med å evangelisere i Atyrá. De møter mye motstand, og deres kamper om at evangeliet vinner frem kan du lese litt om her!

Gunvor Westgård var en av de som jobbet ved klinikken på 60-tallet. På denne linken kan du lese om hvordan livet var i Atyrá (og litt andre steder i Paraguay) på den tiden. Trykk her!

I 1971 får klinikken en utvidelse, en forlengelse av dagens “midtdel” av senteret. Se bilder under…

Den Norske Skolen i Atyrá

Da klinikken ble lagt ned, startet Den Norske Skolen opp i den samme bygningsmassen i 1973. Thorleif og Rigmor Overhalden var de første driftsansvarlige som tok imot de norske misjonærbarna med foreldre som var misjonærer i Paraguay, Bolivia og Argentina. De første årene var det fortsatt manuell vannpumping inn i leiligheten fra brønnen utenfor, men i 1978 ble det boret på nytt og satt inn elektrisk vannpumpe. Dette bedret forholdene meget mye i følge tidligere rektor Oddvar Kvalsund. Han beskriver også lærerboligen som ble bygget rett over veien, som hadde eget utendørs svømmebasseng som barna på skolen flittig brukte når temperaturen var over 40 grader på sommeren. Men rektor Kvalsund skriver også om de kalde vinternettene med temperaturer under 5 grader, hvor det er heller dundynene fra Norge som flittig brukes. Mer detaljert kan man lese her, rapport i avisen Korsets Seier i 1973. Ingrid Stuksrud forteller også fra skolehverdagen i Atyrá for norske misjonærbarn i 1974, les her.

Samtidig som Den Norske Skolen i Atyrá blir avviklet, overgis også misjonsarbeidet, eiendommene og kirkebyggene fra Mision Norma til det nyopprettede La Iglesia Pentecostal Filadelfia con cede Ypacaraí (Filadelfia c.c.Y er den riktige forkortelsen, men på folkemunne ble det kalt Filadelfia 420 på grunn av organisasjonsnummeret 420).

Evangeliesenteret Atyrá

Kjell Kvarstein som selv hadde vært rusmisbruker tidligere i sitt liv, fikk et kall til å reise til Paraguay, og startet opp som gartner på den norske skolen i Atyrá. Der fant han sin kone Louisa som jobbet på kjøkkenet på skolen. Etterhvert fikk Kjell kallet til å starte opp avrusningssenter i Paraguay. De fikk i 1996 overta skolelokalene i Atyrá, ettersom skolen hadde flyttet til et nytt sted i Argentina og Paraguay. Med seg fikk han Ovidio Perez som idag driver butikken/kafeen vegg-i-vegg med senteret. Ovidio hadde også bakgrunn som rusmisbruker og kriminell. De bodde begge med sine familier nært innpå senteret, helt til Kjell reiste tilbake til Norge og Ovidio overtok driften av Evangeliesenteret. Senteret tilbød etterhvert et avrusningstilbud for rusmisbrukere, som også inkluderte bibeltimer og hobbyverksted for at de tidligere rusmisbrukerne skulle få ha noe å gjøre i hverdagen. En typisk hverdag på Evangeliesenteret kan du lese om her, hvor avisen Korsets Seier er på besøk i Atyrá høsten 1996. Rundt 2010 mente innbyggerne av Atyrá (med politikerne i spissen) at det var litt nifst å ha avrusningssenter midt i sentrum, og Evangeliesenteret ble derfor tvunget til å flytte fra lokalene i Atyrá. De flyttet imidlertid ikke langt, bare noen kvartaler ut av sentrum til det som fortsatt den dag i dag kalles “Ranchen”. Dessverre ble ikke økonomien levedyktig nok til at Evangeliesenteret kunne fortsette, og det avsluttes i 2015. Noen av beboerne ble boende i noen år til, men idag er hele driften lagt ned.

Global Mission Camps

Eldbjørg og Vidar Børjesson så behovet for å hjelpe unge ut i misjonspraksis, og ønsket å legge til rette for dette. De jobbet først på Hedmarktoppen Folkehøyskole, og senere jobbet Vidar på Gå Ut Senteret. Flere henvendte seg med spørsmål om å få reise ut igjen etter endt praksisopphold i skolens regi. Ekteparet Børjesson hjalp enkeltvis, og parvis, men det ville forenkle organiseringen om de kunne tilby noe mer permanent. Så ble de tilbudt mulighet til å leie den tidligere norske skolen, hvor de selv hadde jobbet fra 1982 – 1984. Henvendelsen kom til Landutvalget (LU) for Paraguay, fra den nasjonale ledelsen av Filadelfia (con cede Ypacarai), ved Rosalino Ferreira. Eldbjørg og Vidar ble forespurt av Ole Johs Jorud, og reiste ut for å se på muligheten, og presentere sitt ønske for styret lokalt. Pinsemisjonen (tidligere PYM) ble orientert, ved Bjørn Bjørnø, og de startet etter hvert opp i 2013, i dialog med Pinsemisjonen og Filadelfia (c.c.Y). Visjonen var å hjelpe enkeltindivider og familier til misjonserfaring, og mulighet til å prøve ut et kall. Den utvidede visjonen var å øke misjonsinteressen i menighetene i Norge, og da særlig den enkeltes hjemmemenighet. Økt interesse, økt kunnskap, fortsatt kontakt med tidligere misjonskirker og medarbeidere ute, så de som en viktig oppfølging av tidligere misjon. Det ble da satt igang en storstilt dugnad for å rehabilitere leiligheten og etter hvert internatet (midt-delen av senteret). Ved overtakelsen var senteret meget nedslitt etter mange års drift av avrusningssenteret. Eldbjørg forteller litt i eget blogginnlegg om historiske begivenheter fra Paraguay. Det kan du lese her

I 2014 var det første teamet fra Gå Ut Senteret på plass i Atyrá. I 2016 dro familien Bølum Kjørstad ut til Paraguay og bosatte seg i leiligheten ved Global Mission Camps. Ekteparet Børjesson forteller at det har vært en glede å overgi arbeidet i nye hender, til Camilla og Thomas Kjørstad, som etter endt misjonsopphold (i 2019), setter en ny kurs, for å ta kontaktarbeidet mellom kirken hjemme og kirken ute til nye høyder! 4 team fra Gå Ut Senteret har bodd deler eller hele av sin praksisperiode ved Global Mission Camps. I tillegg har ekteparet Bølum Kjørstad tatt imot ca 25 reiselystne nordmenn som har vært ute i Paraguay for en “smak av misjon”, besøkt Paraguay om igjen etter å ha vært tidligere elev, misjonær eller student i Paraguay og korttidsmisjonærer som har jobbet i samarbeid med ekteparet Bølum Kjørstad og samarbeidskirken Filadelfia (c.c.Y). Familien Bølum Kjørstad bodde ved senteret i alle sine 3 år i misjonstjenesten, og flyttet tilbake til Norge i 2019.

Historien om Centro Hagan Discípulos fortsetter i eget blogginnlegg; trykk her!

Kategorier: NyheterUtvalgte